Vata på nett

Hard(etikjeften)trening

2006-05-02T13:32:00.000-07:00

Enkelte har behov for å skrive treningsdagbøker og jukse til seg stempler på forhånd. Lykke til. Detta kan være magen min. Bibelskole og trening, sier du Per - er ikke det KRIK a? Lite forandring på deg med andre ord. Innebandyregler holder heller ikke på gata. Ja ja.. Kroppen min har aldri vært i verre form. Slå den!

Toppen av kransekaka

2006-03-28T10:16:00.000-08:00

Hva er vel bedre enn å starte en dag med å slå ting i smekker. Frokost og tv er en god idè. Så bra at vi får det i alle kanaler. Bare så utrolig irriterende at været så absolutt må være med på dansen!

Alt rundt, under, over og bak tv, har blitt, og lenge vært, og kommer til å forbli min hverdag. Kommafeil? Greit nok det. Jeg kan forsvare det meste, og skjønne det meste når det gjelder tv-produksjon. Men. Men. Når landets to største kanaler på død og vis må intervjue og dulle med værmelderne i frokost-studio før de går på scenen for å gi oss været, da orker jeg ikke mer. Er det noe som taler for seg selv så er det været. Det er bare å se ut av vinduet. Ta på seg en eller to regnjakker, og ønske bikkja en fin dag.

Trist
En typisk morgen på tv begynner i dag omtrent slik: Nils Gunnar Lie i studio i sjarmørdialog med en eller annen bergensk huldra.

- Ja, har vi noe spennede vær foran oss da?

-Jo, no ska du hørrrrrre. Det vil nok flagrrre under skjørtekantEnEE til gojentEnE på vestlandet i dag.

- Å?

- Det nærmere seg et lavtrykk over høytrykket vi så i går, skjønnar du?! he he

En fin dag for betaling av skatt..
Pratene går og går. Været består. Kutt ut. Provoserende å se på. Vær blir det, uansett. Finner ikke ord for hvor lei jeg er av vær. Og ikke minst trafikk. NRK? Hallo?Er vel ingen som ser på tv når de kjører bil vel??? Greit at mange ser på før de skal uti trafikken. Men ærlig talt. Det er vel ingen nyhet at "på innfartsårene til Oslo er det nå mye trafikk klokka 08:00". Kanskje en grunn til køene. Legg heller et journalistisk press på samferdselsmyndighetene. Uansett hvor mye dere gnåler. Vær er vær!

Men frokost må man ha..

En ting til..

2006-03-28T09:14:00.000-08:00

Jeg gidder ikke å poste noen nye innlegg hvis dere ikke fortsetter med alle disse meningsløse kommentarene?? Håpløst å blogge når folk ikke gidder å komme med feedback lissom! Folkens! 25 comments på forrige, forrige innlegg er for dårlig!! Skjerp dere. Er ikke moro å være blogger, når alle andre er så sinnsykt sløve.. Forresten. Jeg skal bli pappa! God jul til deg og Bernt! Takk for det. Hæ? Er Treholt lagt inn på sykehus? Men hva med sørlandet da. De rekker ikke seriestart grunnet krystallhvit bane, sa du? En million franskmenn i gatene. Ja ja. Jeg har fast jobb. Hils ho mor, Bernt. Det begynner å bli lenge siden siste man fikk lov å bli fotografert sammen med prinsessa på hest. Halve kongeriket, sa du? Russerne slipper ihvertfall å spise fisk. Kan dem ikke spise kaker, da? Ja ja, Bernt det er godt det er lenge til helg..

August

2006-03-28T09:11:00.000-08:00

Da er måned satt. Ungkarsferie i august for de som kan.

Håper å legge det til rette slik at ferien akkurat er ferdig til "kampenomæreracestart". Formen kan umulig være bedre enn etter to uker med piker,vin og sang.

Vi hørs om noen uker..

Ungkarsferie

2006-03-07T09:55:00.000-08:00

Frister dette?
..eller kanskje dette?!

Vata ungkarsreiser tilbyr enkle feriereiser til en billig, eventuelt en mindre billig penge(r). Hvor og når i sommeren bestemmer vi. Sammen finner vi ut av dette. Lugnt?

Ro, orden og andre nistepakker

2006-03-06T13:15:00.000-08:00

Jeg husker det som om det var i går. Pupp, skolisser, nistepakke, leirskole, OL på Lillehammer, mer nistepakke, russetog, fakkeltog og andre tog, og enda mer nistepakke Nå har jeg ordnet meg. PensjonsNISTER smør niste, for brødsmullene mine får du aldri.

Postkasse er en fin ting. Den åpner jeg hver dag. Helst etter jobb. I dag inneholdt den ikke bare reklame, men et stort og flott brev, merket et velkjent fiansselskap. Hva har jeg gjort nå? Endelig innenfor døra, med et mål for øye. Spennede. Brevet måtte åpnes.

Muffensbaktsten var igang. Den hadde egentlig pågått noen timer. Drømmer skal må jo som kjent ikke kødde med. Men denne natten trodde jeg faktisk at drømmen kødda med meg. I natt var jeg i en park. På en benk, og matet duer. Det var faktisk ganske ålreit der jeg satt. Duene flokket seg rundt meg og brødsmullene gikk ned med småstein og annet tilbehør. Men så. Ut fra intet. En av duene hoppet opp i fanget mitt, og var innpåsliten. Veldig og. Så redd og provesert som jeg ble, bråvåknet jeg av min egen stemme: "Ha deg vekk din due!" Med vondt i armen etter basketaket med dua, eller veggen om du vil. Betong, murveggen i leiligheten er hard. Merkelig drøm tenkte jeg, i det jeg tok dyna over meg igjen og sovnet inn i mer velkjente omgivelser. Piker, vin og sang. Mmm.

Pensjonsordning. Egentlig ikke så merkelig. Oversiktlig og greit. Svart på hvit. Ordningen er skumlest, og tankene mange. Livets kjerne måter meg stadig. Denne gangen kom det i postkassa. Jeg kan vel ikke si at jeg faktisk har tenkt på hvordan det skal bli når Vata blir pensjonist. Men takk for det. Nå gjør jeg det. Vel vel. Jeg likte jo å drømme meg til en benk i en park. Duene var ålreite de. Unntatt deg da - din innpåslitne due.

En ting av gangen. Det var slik jeg tenkte før, i mine yngre dager. Nå er alle avtaler lagt på is. Penger må spares. Pensjonisttilværelsen here I come! Jeg ser det allerde for meg. Hatten, stokken, frakken og total mangel på selvinnsikt, og medfølelse for de rundt meg. Har du ikke med deg smuller i dag heller, sier du? Glem det!

Kardemomme by

2006-02-28T10:01:00.000-08:00

Morten og David. I utgangspunktet ganske ålreite gutter. Men av en eller annen grunn har de bestemt seg for å forkaste Egners barnelærdom. "Oppdaterer du ikke bloggen din - kommer vi å tar deg!"

Jeg synes ikke at jeg plager andre, men er ganske snill og grei. Som regel gjør jeg hva jeg vil. Det trodde jeg var greit. Fram til nå. Men. For nå viser det seg at loven er feil. Tenke seg til. Her har vi, norsk ungdom, levd på en livslang løgn. Gamle Egner tok feil. Det er nemlig to gutter med nese for blogging som påstår med sin egen viten at de er hevet over alt dette. Hmm. Ja ja.

- Skjerp deg; ellers blir neste artikkel hos meg: "Fjaskoblogger flopper, igjen!" Kommenterte David her om dagen. Morten stiller seg bak kritikken. Fra før har jeg blitt truet med at de ikke lenger vil ha meg som "link" på siden deres. Vel vel. Greit det. Hva er definisjonen på en fiaskoblogger, gutter? En som ikke skriver innlegg om trapper eller hvor unik han er? Eller hvor mange treff man har på sida si og hvor lugnt det er.. Sorry, at det plager dere så grenseløst. Virkelig lei for det. Jeg tror heller ikke på at antall "linkèr" hos andre vil føre til et bedre liv. Men men.

Begynn å grin, gutter. Jeg kommer ikke til å la meg hverken kue eller true. Ingen mennesker er like. Således blogger. Sosialdemokratiske valper! Hvis dere ikke aksepterer bloggen min for hva den er, ¨så kan dere finne på noe annet. Synd det er så viktig for dere at alle andre skal være som dere.. Trillèr heller terninger på bordet.

Bare fjern meg fra link og døm det en fiasko. Lugnt..

Jeg kan trøste meg med at det er håp. Kanskje ikke for meg, men for sånne som dere. Røverne kom godt ut det. Kasper, Jesper og Jonathan fikk jo som kjent en ny karriere i Kardemomme by etter at de skjønte hvor feil det var å røve andre. Ikke gidd å røv bort den enkle gleden jeg, og andre har ved å bare blogg litt i ny og ne. Forventer ikke at dere respekterer det. Men men.

Serve ess

2006-02-26T02:03:00.000-08:00

Sparer Morten, David, Marie gjerne for bryderiet.. Synger selvsagt i kor med dere inn i evigheten. Kom igjen, blogghoffet!! La oss stemme i. Det skal runge ut over veven! En, to , tre.. "HER ER DET LENGE SIDEN DET VAR OPPDATERINGER" "Hørte ikke?" "HER ER DET LENGE SIDEN DET VAR OPPDATERINGER" "En gang til!?" "HER ER DET LENGE SIDEN DET VAR OPPDATERINGER"

Likegyldig

2006-02-14T10:20:00.000-08:00

Nesten en milliard. Helt utrolig. Ca presist er tallet 905.000.000. Jeg snakker selvfølgelig om antall treff jeg fikk i løpet 0,16 sekunder, da jeg søkte "google" på google.

Bildet dukket opp da jeg søkte "google" på google - bildesøk. Herlig å ha tilgang på Internet i heimen, altså. Hvordan skulle jeg hellers ha funnet ut av dette.

Til dere som er bekymret, eller kun frekke. Skal straks trene..

To stoler

2006-02-13T22:23:00.000-08:00

Stig Jøran og Bjørn Steinar har allerede gjort det. Her kan dere andre som føler at det blir upassende å kommentere under "carpe diem", skrive ut deres desperate rop om oppmerksomhet. Kommentarfeltet her - er for dere som faller mellom.

Carpe diem

2006-02-13T09:55:00.000-08:00

I morgen er dagen for å kaste seg i det. En god anledning til å hive seg i det, men helst gjennomtenkt si det. Ikke vær blyg. Vata er raus.

Jeg snakker da til dere som er dypt, fortvilet og litt hemmelig forelsket i meg!! Bring it on! Si det da vel. Ingen grunn til å gå bære på den pirrende følelsen i magen, som ikke vil fly sin vei. Drømmene tar overhånd. Du ser for det for deg i alle settinger. Du og meg. Under en hvit bro. På piknik. På en kamel. Under en paraply. Hånd i hånd inn i solnedgangen. Konsentrasjon har blitt et fremmeord. Fantastisk. Hver dag håper du å komme litt nærmere meg. Men vet ikke helt hvordan du skal gjøre det.. Hopp i det. Verre er det ikke.. Kanskje vil jeg være din "valentine"?!

Baghera

2006-02-13T09:02:00.000-08:00

Han er snill, tøff og grei. Nå følges han med argus øyne fordi han lever livet. Den første steinen er for lengst kastet. Skam dere. Hva skjer a?

De siste dagene har det kjekkeste karen på bildet (han til høyre, nei venstre blir det vel, hvis det skulle være noen i tvil) virkelig fått høre det av sine nærmeste. En liten oppfriskende kommentar postet på veven var alt som skulle til. Per har blitt en martyr.

Bare hør på dette da. Kommentarer postet på bloggen her:

- Glad for at du tar bladet fra munnen, Vata. Så slipper jeg å gjøre det og komme i klammeri med Fange.

- Jeg må si jeg liker måten du henger ut Per på =)

- Så eplekjekk du har blitt, Per!

Unner dere virkelig ikke unge Per noe godt her i livet? Det gjør nemlig jeg. Fy. Skam dere for å tulle med denne karen, altså. Hmm. Jaja. Per er suvern. Ferdig med det.

Har noen forresten sett en middels stor stein? Jeg hadde den her akkurat. Merkelig. Hmm. Vata ser seg litt fortvilet rundt om i rommet, før han må inn å sjekke til pakka med Findus fiksegrateng som freser i oven. Jaja. Har sikkert bare mistet den. Dukker nok opp, tenker han. Nå er det middag.

Konsensus

2006-02-12T02:12:00.000-08:00

Hei. Jeg heter Per, og jeg liker å drite i eget reir!

Jeg har fått meg kjæreste. Det betyr at jeg fra nå kommer til å henge ut og helst legge ut mange saker på bloggen min, som bryter med dette. For nå som jeg har fått meg kjæreste føler jeg at kan ta bladet fra munnen, og fremstille de som lever et annet liv enn likt mitt som unormale. Det betyr at venner betyr ingenting lenger. Fra nå ringer jeg bare kjæresten min, og kamerater er kun til for meg når jeg trenger de. Nevnte jeg egentlig at jeg har fått meg kjæreste. Har og lagd en sak om statistikk, som viser at flere klikker seg inn på bloggen min når de får lese om kjæresten min. Fantastisk. Kanskje jeg skal skrive mer innlegg om kjæresten min. Eller, kanskje ikke. Hmm.

Dominoeffekt

2006-02-09T08:33:00.000-08:00

Tre offensive januaruker høstet frukter. God, søte, fantastisk frukter, som røtter fram uante muligheter. Vata nyter livet i full blomst. Sjokaladekake er godt, men smaker aller best med fast jobb.

Kanskje noen har spurt ham. Kanskje ikke. Men jeg tror nok at "Postman Pat" føler det er lugnt at han kan jobbe med det han liker aller best. Likeså har han et navn som klinger med det å levere ut post og pakker. Verre er det kanskje med det ekstra giret?!

Nok om nok. Jeg har fått meg jobb. Når Vata står opp, smiler livet. Jobbdagen går med til å grave seg ned i sportens verden og gjøre tv av det. Hva kan vel være en bedre jobb til en sportsfanatisk mediemann, enn å gi ham et kontor og fortell ham at han nå skal være med å lage norges beste sportskanal. Det er en gave det. Takk. Utfordringene står i kø. Mulighetene likeså. Verre er det med damene.

Neste brikke?

Det har gått lett, kanskje for lett. Første brikka slo ned den neste, den neste slo ned den neste. Slik har det fortsatt. Et år med utdanning gav jobbmulighet. Mer utdanning gav litt mer jobb. Mer jobb gav litt bedre jobb. Jobberfaring gav litt mer utdanning. Utdanning og jobberfaring, førte til helt sinnsykt lugn jobb. Lugn jobb gir gode penger. Den neste brikka er verre. Kan penger klinke ned den neste brikka? he he.. Har jo prøvd tidligere med å være snill og grei, og litt tøff. Hva må til? Jo. Nå er Vata parat til å åpne lommeboka! Neste brikke skal ned.. Koste hva det koste vil! Eller? Bevis det motsatte.

- Dette er altså internet

2006-02-04T01:08:00.000-08:00

Plutselig var det der. Inni i to små pakker fra UPC. Det store, det intet. Mulighetene til å gjøre det utrolige, også det urolige. Vata er for alvor på nett.

Nye høyder: Denne karen er nå maks klar til å spise jordbæris med de store..

- Slik jeg ser på det, så måtte denne dagen komme. Det var på en måte ingen vei utenom.

Vata har akkurat sendt avgårde budmannen som for to minutter siden ringte på døra hjemme i Fagerborggata. Nysgjerrigheten tar overhånd i det han river opp pakkene. Kontrakter og bruksanvisninger overser han glatt. Nå er det kun en ting som gjelder.

- Dette er altså internet! Vata holder opp en liten svart boks greie, merket Motorola. I denne andre hånd en graver han fram ledning etter ledning. Hmm. Tankene går noen minutter tilbake i tid, da han fortvilet prøvde å få budmannen til å røpe hemmligheten med hvordan dette skulle kobles sammen. Men nei. Han visste ingenting om dette. Forøvrig hadde mannen også veldig dårlig tid. "Skriver under her du". Det var liksom det.

- Dette blir butikk, vettu. Vata er lettet. Internet er visst enklere enn han hadde trodd. Noen ledninger og dingser blir koblet til kabelboksen. 16:09 kommer til å bli stående i historiebøkene for alltid. Vata er på nett. Igjen om du vil.

Bedre tider?

2006-02-03T03:42:00.000-08:00

I dag kommer verden inn i mitt lille kryppinn..

Bredbåndsleverandøren har bedt undertegnede holde seg inne i ettermiddag. Plutselig ringer det kanskje på døra. Håper det. I løpet av kvelden har vata forhåpentligvis bredbåndskabelen på plass i stua.

God helg!!

Til alle dere som vet "det". Ja, nyheten sprekker snart, men ikke før på mandag.. Håper dere har forståelse og lar det vente litt til.. På forhånd takk

Kryssklipp

2006-02-01T10:05:00.000-08:00

T-bane og hardt snøvær er faktisk lastverk for de med hastverk. Verre er det å oppleve at gamlemor fra Mortensrud forventer at en stakkars pakistaner må ordne opp i kaoset.

Oslo er kua som har glemt at den er kalv. Tenker da først og fremst på byens kollektivtilbud på skinner. Hver eneste vinter skjer det. Hovedstaden vår glemmer at den er en vinterby, og banedyret kollapser. Lørdag forrige uke var en sånn dag. Mange med meg hadde likevel behov for å forflytte oss fra A til B. For min egen del fra Majorstua til Bøler. Store mengder snø bød på problemer for 40 år gamle vogner og skinner, og ved Tøyen ble alle ombord kommandert ut på perrongen. Nok et vognsett merket linje 3 mot Mortensrud bestemte seg for å ta en tidlig kveld. Den vanligvis 20 minutters turen hadde da allerede vart en times tid grunnet alle problemene denne dagen. Over høytaleranlegget fikk de som tolket grumset, beskjed om å smøre seg med tålmodighet. Uheldigvis nådde ikke dette fram til en kvinne midt i sine beste sytti med vett for å stå på krava. Det jeg skulle være vitne til de neste minuttene her på perrongen, har utviklet et nytt syn på mine kjære landsmenn. Eller, kanskje forsterket det jeg alltid har ment. Jeg mener da selvfølgelig de eldre kneipene, som forventer å få fuglenek servert på døra lille juleaften, samtidig som det er utelukket at innvandrerbarn skal få pynte seg 17. mai.

Jeg tipper at han har bodd her i sikkert tretti år. Han snakket flytende norsk, og hadde fornuften til å kle seg etter været. Antrukket i blå, vanntett jakke, mørkeblå bukser og svarte sko. Dette skulle han nå bittert erfare at ikke er et passende antrekk for en med hans opphav, som ikke jobber med å frakte frosne, utålmodige nordmenn. Hvis man vil, og forsterker likheten med en solid dose egenmanipulert virkelighet, kan han nemlig bli forvekslet med hvilken som helst annen kollektivarbeider. Denne ettermiddag begynte også han å bli lei alle forsinkelsene. Høflig henvendte han seg da til mannskapene som var i gang med å rette feilene på vogna. Det skulle han nok aldri ha gjort. Beskjeden fra de selvlysende jakkene var sikkert grei nok den, men når han så stille trakk seg tilbake i ventemodus, våknet krangleugla fra Mortensrud til live. Liten på jord men stor i ord. Hun slapp handleposene med svisker og møkkabønner provoserende fra seg, og med knyttet neve hostet hun fra sin fortvilelse. Hun hadde tolket hele hans vesen, antrekk og opptreden forut. Han var en av dem. De udugelig som hadde skylden i at hun ikke hadde kommet hjem i tide. Hans forsvar var at han overhodet ikke hadde noe med dette å gjøre. Han var ikke noen banefører. Ikke prøv deg, freste hun. Hun hadde nok sett ham her før. Hun visste nok godt hva jobben hans var ja, og nå måtte han fikse opp. Ellers så, så, ja, noe ganger er det vanskelig å sette ord på sinne. Igjen og igjen måtte han bemerke at han ikke var en av dem. Jo, det er du. Ikke prøv deg. Du kommer bare med denne tåpelige unnskyldningen, fordi noen tør å si fra hvilke elendig jobb dere gjør med disse vognene, og all elendighet forøvrig. Hun vet vel godt at han hadde på seg uniformen til kommunen, og forresten så hjelper det ikke hvor mye du forsvarer deg. Her i landet er de vi ugler som rår. Så det så!

Veloppdragen som han var lot han henne få tømme ut sin fortvilelse denne ettermiddag på perrongen på Tøyen. Dette var sikkert ikke første gang. Kanskje tenkte han på den spanske poet Antonio Machado, som herrene i reiseprogrammet på NRK brakte til live her en kveld. ”Under dyna er kvinner alle like”. I denne settingen kan det lett forveksles med at på perrongen er alle pakistanere like. Late kollektivarbeidere. Eller? Kanskje følte han en slags ansvarsfølelse for at det nå var hans egne hun gikk til angrep på. Uansett han lot henne holde på. Utrolig nok. Han stod der med rakk rygg, og blikket stivt feste mot dette vesenet som hadde bitt seg fast i nesa hans. Det virket som han visste noe. Noe vi andre likegyldige medmennesker aldri vil forstå så lenge vi ikke tør å bevege verdensbildet lenger enn med kollektivtransporten i Oslo. I disse dager har den pakistanske statsministeren besøkt hovedstaden vår. En vellykket, historisk begivenhet tross turbulente demonstrasjoner. Jeg håper inderlig ikke at han i løpet av oppholdet fikk oppleve strømstans på banen. Det kunne fort skiftet retning for Pakistan sine atomraketter. Ikke det at jeg vet hvilken kurs de er rettet mot.. Til banegods og missiler. God tur! Ugler har vinger. Bruk dem.

En stemme har som regel et ansikt

2006-01-24T01:51:00.000-08:00

På senhøsten i fjor tok han sats og hoppet baklengs ut av fuglekassa. Han har ennå ikke landet, men håper han med tiden kan lære å fly i flokk med resten av Oslo sine blodstruper. David åpner radioporten for vatavatavatavata.blogspot.com, med et sterkt ønske om at denne saken vil gi maks fokus på hans egen person.

Her går det unna: David i full konsentrasjon når han lager radio. Legg merke til skjermen. Riktig, det er vatavatavatavata.blogspot.com som fanger interessen.

- Ta heis opp i åttende a, kommer det raskt fra David. Jeg har akkurat gitt ringeklokka til Tullinsgate 4B en hard, men presis behandling. Det resulterte i lyden av en hesseblessende stemme. Ikke overraskende. Gutten der oppe er jo kjent for å ikke akkurat spare på kruttet når han jobber. Stressturboen fra Spydeberg vet å ta konsekvensene av hva det vil si å jobbe.

Heisen tar ikke lang tid. Men gir meg mulighet til èn tanke. Hver eneste virkedag engasjerer David tusenvis av lyttere på Norea radio sine frekvenser i Oslo-området. Men for å nå ut dit må han, som meg i dette øyeblikk, stå fanget i denne boksen på vei til det aller heligeste. Fantastisk.

- Halla. Kom inn a! Går det lugnt, eller? David river opp døra, og gir meg et blikk som sier at min inntreden ikke er helt klar. Han hinter mot skoa mine. Deretter ser han ned på sine egne sokkbekledde føtter, og lar blikket vandre over den nyvaskede parketten i rommet. Ok, jeg tar den. Av med sko. Tærne mine leker seg over den lave dørterskelen. Endelig er jeg her.

Hardkjør

To rom og kjøkken. Det minner om en hvilken som helst hverdag for et ungt, nygiftet par fra vestlandet. Betegnelsen faller nå også over radiostudiet til Norea.

- Joa, det er nok og gjøre her ja, flirer han. Som du ser så er ikke lokalene helt ferdig ennå, men vi er på lufta da. Det er det viktigste.

Bil, E6 og David er ingen god kombinasjon. Likevel var det realiteten noen måneder, da rallybygdas minste sønn krysset landegrenser på vei til NRK-jobb i Fredrikstad. Jeg var så heldig at jeg fikk skyss enkelte dager. Det var vel da jeg forstod det. Signalene var ikke til å misforstå. Han gikk lei der et sted mellom Vestby og Moss. Forståelig nok. Pendling, stress og mas. Hovedingrediensene i en bekymringsfull hverdag, som ikke akkurat ligger David sitt hjerte nærmest. I høst kom svaret. Han ble headhuntet til å boltre fram Norea radio i hovedstaden.

- Skjønner du nå, eller? David legger de tunge beina sin kontant ned på kontorpulten. Msn-meldingene tikker inn, og med en proff manøvrering presser han magen mot pulten og lar to fingre gli over tastaturet. Det tar ikke mange sekunder før en ny beskjed popper opp.

- Jobb er lugnt, ikke sant? David smiler fra øret til øret. Her sitter han i sin egen høyborg. Milevis ned til livets bekymringer.

Kaffen er klar

- Var det Oddi? David henvender seg til Richard. En av kompisene som finner det som vane å renne ned kameraten på jobb. I dag må jobb nok en gang legges til side for viktigere ting. Gutta fra Spydeberg aktiverer mobiltelefonene for å hindre at sommerens USA-ferie ikke går i vasken.

- Ta deg en pc a, Vata? Gjerne det. Et sted må jo bloggen oppdateres. Radiostudiet har faktisk to pulter med tilhørende datamaskiner. Kun en av de med radioutstyr og diverse. Den andre er forbeholdt internet og annet kontorarbeid, men uten passord og den slags. Det skulle bare mangle. Hva skulle ellers da de mange kameratbesøkene være godt for. David vil jo helst ikke forstyrres der han jobber. Der sitter vi da. Velplassert ved hver vår pc. Det er lenge til sending, men jeg titter over skulderen og prøver å finne ut litt mer om hvordan Norea produserer sine sendinger.

- Sjekk her a! David er inne på vg.no. - Ikke rart Sandra nesten vant i Idol, vettu! Jaja. Men nå må jeg ha ei pause. Lyst på kaffe, vel? David hopper opp av kontorstolen. Den luftige puta på stolen kommer med en merkelig utblåsing idet den må gi etter for sittemusklene til en kaffetørst radioprogramleder. Jeg takker selvfølgelig ja. - Lugnt! David er allerde inne og gjør klar den velbrukte kaffetrakteren på rommet ved siden av. - Jobb er jobb, kommer det fra radiostemmen i naborommet. Det minner meg på at i dette tilfellet må jeg nok helst unngå den kjente frasen. For jobb er ikke alltid jobb. Men èn ting er sikkert. David er og forblir David.

Stråler i ny drakt

2006-01-23T07:45:00.000-08:00

Kollektivet gikk inn i historiebøkene som kamerat-norges mest suksessrike hotel. Nå vil Stig-Jøran ta Sorgenfri til nye høyder. Lys luggen fra Telemark åpner selvbetjent internetcafè.

- Nå er det slutt på dusjkø og brødsmuller. Sorgenfri anno 2006 skal fylle leiligheten med kabler og musetrykk, sier en dollarglisende Stig-Jøran, idet han finner seg til rette, slik vi helst vil se ham. Nedgravd i en sofa.

- Ta bildet nå a, Vata. Slik at folk kan få se meg i mitt rette element, brøler han ut. Greit nok. "Knips"

Ny storhetstid
Lokomotivet fra Porsgrunn legger pc`en til side. Han trenger plass. Mye plass. Armer og bein går i alle retninger når han ivrig forteller om planene for sin nye geskjeft.

- Vi har ikke så mye tid på oss. Derfor er det viktig at vi ikke kopierer det Fange brukte noen måneder på å bygge opp, kommer det kontant fra Stig-Jøran. Han henviser da til hoteldrømmen til tidligere nabo Fange, som for noen uker siden falt i grus, ettersom nevnte Fange flyktet til kaldere strøk.

- En internetcafè er jo enkelt å få på beina rimelig raskt. Vi har internet og en helt grei kaffetrakter på kjøkkenet. Derfor tenkte jeg, hvorfor ikke liksom?

Hmm. Tid er som sagt penger. Godt poeng, Stig. Jeg tar den, og hvordan ideèn til cafèn oppstod er jo storartet.

- Det begynte vel her om dagen da. Da du(red.anm: Vata) ringte og lurte på om du kunne ta med data`n din ned hit og låne litt internet. Jeg sa da greit nok og du kom.

Derfor åpner Stig-Jøran og de andre kara nå døra til de som ringer på med behov for internet.

Trist syn: Det engang livlige hotellet ligger i dag ensomt forlatt i Sorgenfri sin toppetasje. Et gjenglemt tørkestativ er alt som minner om hva som før i tiden fylte rommet

- Det koster ingenting. Men du må være kompis da. Sånn passe ihvertfall, forklarer Stig-Jøran.

Labert men hyggelig besøk

Til nå er det kun undertegnede som er innom i tide og utide, og snikker til seg en sofaplass med pc og internet hvilende på beina. Men om det skulle dukke opp flere. Ja, da vet Stig-Jøran hva som må til.

- Jeg må kanskje opp av sofaen og snekre sammen noen planker til benker og bord. Det tenkte jeg å plasser i ruinene av hotelet. Folket kunne jo da stable seg sammen der innne, og gjøre sitt ærend. Internetkabler har jeg nok av. Rommet det ligger jo der det.

Den som lever får se. En ting er sikkert. Sorgenfri har for all del lagt planene for hvordan den har tenkt å stråle i ny drakt.

Den gang da..

2006-01-20T02:28:00.000-08:00

August 2002 besteg disse fem karene en bitteliten fjellknaus velplassert i hjerte av sørlandets skjærgård. Men staket de virkelig ut riktig kurs?

Det startet som en drøm, men endte som et eventyr. En farse av en studietid, med et glimt av havet.

Alle var vi søkende etter nye kamerater, om mulig venner for livet. Per Øyvind, Morten og jeg hadde vokst opp sammen i Halden. Det tok ikke land tid å bli kjent med Anders og Frank. Nå skulle vi til topps. Men ikke langt. Kun noen hundre meter over leirplassen for "bli-kjent-dagen" til det nye kullet ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Utsikten var fantastisk. Verre var det kanskje med magefølelsen for hva vi egentlig hadde begitt oss ut på. Kunne det egentlig bli noe av oss? Hvorfor ikke. Vi bestemt oss for å sette kursen mot stjernene. Fotografen som bevis. Medie-Norge her kommer vi. Fallhøyden var stor.

Sommeren 2002 var på hell da tiden var kommet for tre kamerater fra Halden å pakke sine saker og ta farvel med ho mor. Foran oss lå Bastøfosen og dødsveien E18. Målet var utdanning, og håp om minner for livet. Innflyttingen i en velmøblert kjellerhybel på Lund gikk unna på noen dager. Nå var det opptil hver mann å gjøre de beste forberedelsene for det som ville møte oss. Kan virkelig fantasien sette noe grenser?

Endelig var tiden kommet. Vi våknet til nybakt brød. Praten satt ikke akkurat løst rundt frokostbordet. Det var første studiedag på Mediehøgskolen Gimlekollen. Store ord fra en rektor og vakre toner fra en saksofon. Vi var i gang med første etappe. Det tok oss ikke mange minuttene å bli kjent med Frank. Han er mann for de store samtaler, også enkle om du vil. Betryggende var det heller ikke at han kunne det meste fra før. Her stod vi. Ferske i gamet. Etter få dager var vi også på hils med Anders. I Vrimehallen satses skoleledelsen på tidlig bekjentskap blant studentene. For noen kroner kunne vi være med på overnattingstur med utsikt over havet.

Der stod vi da. På toppen. Fem forhåpningsfulle kamerater. Soveposene var på plass i køyesenga. Badehåndkle til tørk og magen full av ferske reker. Det er mangt man glemmer. Men ikke utsikten fra Havglimt.

Og ja. Gutter, jeg må si vi har klart oss bra. Bildet har tilhørt skjermen på pc`n min en stund. Jeg syntes det var på tide det fikk sin historie.

I dag er vi der. Journalister. Ingen grenser for snille gutter, som kjent. Alt i alt. Det gikk vel lettere enn vi hadde trodd. . Takk for en fin tid i Kristiansand!

Nedbetaling

2006-01-19T10:58:00.000-08:00

Dette er Mads (han som smiler så pent på bildet). Han er skikkelig ålreit.

I dag fikk jeg låne litt verdensvev i hans nydelig hjem på Bøler. En ting til. Han lagde også middag til meg. Derfor mente han at det var på sin plass at jeg skrev litt på bloggen om Mads. Okey. Mellomnavnet hans er Andrè og han er 22 år gammel. Mads Andrè eier en lugn leilighet på Bøler, sammen med sin utkårede. Jobber gjør han i Se og Hør. Moro.

Det var vel det..

Verre er det ikke

2006-01-19T09:01:00.000-08:00

Slik kan det altså se ut når vatavatavatavata.blogspot.com blir oppdatert. Enkelt og greit som dere ser.

Ellers takk for internettforbindelse, Mads..

Åpner for bloggsnikere

2006-01-18T11:09:00.000-08:00

Et dusin lettere forfjamset bloggnerder ligger nå fanget i et drivhus i regi av David. All sannsynlighet tyder på at de falt ned fra bloggtreet sitt, etter at de med vilje sagde av grenen de satt i. Nå kaster de stein i et tappert forsøk for å befri seg fra drivhuset.

Det kom ikke som noen bombe. Tverimot. Noe måtte gjøres. Nok er nok. Dette kunne ikke lenger fortsette.

Jeg snakker da selvfølgelig om bloggsniking. Hva er det? Spør du deg sikkert. Jeg skal avverge dette kort. Jeg vet ikke. Derfor har vatavatavatavata.blogspot.com vedtatt at det sikkert ikke er et så stort problem som bloggverden skal ha det til. Godt at jeg fikk avverget stormen i vannglasset på denne siden, sier du. Jo, ingen årsak.

Uansett. Den forøvrig forkastelig trenden, eller prisverdig om du vil. Bloggsniking kan du lese mer om her.

Husk for bloggudends skyld å legge igjen kommentar etter at du har lest dette innlegget..

Les hva som skjer

2006-01-18T09:06:00.000-08:00

Sterke uttrykk som svakt, svart, og for noe dritt. Redaksjonen kryper nå til korset. Her følger den første brikken av hva som skjer i livet til vata om dagen.

Jeg må virkelig si at jeg ikke i mine enkleste fantasi hadde trodd at mitt forrige innlegg ville skape så mye raseri. Kritikken haglet mot av jeg ikke deler nok om hva som skjer i livet mitt og sånne greier. Forståelig. Skjønner at fansen vil vite hva som skjer i min spennende hverdag. Derfor. Ja, her kommer noe av det som opptar meg akkurat nå.

Første kapittel i vata sitt liv
Jeg tenker da å presentere venner jeg liker best om dagen. Nemlig. Ole Kr. Eller Ole Kristian som er hans virkelig navn. Han synes jeg er skikkelig ålreit. Tror ikke jeg må begrunne dette noe særlig mer. Vatavatavatavata.blogspot.com vil også ønske ham en god tur til India. Det håper jeg dere andre gjøre og.

Neste kapittel? Ja, det kommer..

Alt vel

2006-01-16T12:30:00.001-08:00

Redaksjonen har faktisk lite å skrive om for tiden. Men tross tøffe tider må denne bloggen oppdateres. Det skjer nå.

Ja ja. Nok om det. Herved er vatavatavatavata.blogspot.com oppdatert. Mer om denne saken kommer senere.

Fortvil ikke

2006-01-06T14:15:00.000-08:00

Vatavatavatavata.blogspot.com kommer med bud til folket om at bloggen nå har blitt så vellaget at ikke alle saker kan ligge på forsiden. Men ender i arkivet.

Dere har sikkert lagt merke til at saken "Prøver igjen" publisert 19 desember ikke lenger ligger nederst på forsiden. Det er fordi redaksjonen har vært så flittig å jevnlig oppdatert denne bloggen, og saker som har ligget ute lengst ender i et arkiv.

Men fortvil ikke. Det er enkelt å finne tilbake til disse sakene. Alt du trenger å gjøre er å lete deg fram til linken til høyre, som heter "arkiv" og klikk deg inn på den måneden saken ble lagt ut.

Foreløpig er dette enkelt. For dere som faktisk savner saken som omhandler svært lite men heter "Prøver igjen", så er det bare å gjøre det som står forklart over. Dette arkivgreiene kan bli verre på sikt, men vi kan heller komme tilbake til det da. Alt til sin tid.

Spørsmål?

Vinnerloddet

2006-01-06T13:49:00.001-08:00

"Aslan" kommer til å ende på en 34 plass over de meste brukte guttenavnene for 2006. Det er min enkle og relativt dårlig gjennomtenkte spådom for neste år.

Noen av dere skjønner kanskje at jeg har sett filmen om løven, grevling, heksa og de andre i Narnia og sånn. Bingo. Filmen er relativt bra. Nok om det. Det beste er at den bringer tilbake en god del minner fra barndommens fjernsynsstunder. Fantastisk som det var å sitte klistret til skjermen i barneskolealder i ferietider og følge disse sutret engelske barna på eventyr. En ting skal de ha denne gangen. De har gjort Lucy litt mindre plagsom. Hun irritert meg til stadighet i den gamle serien. Uff.. Men men. Nå er vi ute av fokus.

Tilbake til fokus

For dette med navn. Det svinger litt av Aslan. Samtidig er det særs mange barn som blir født i stjernetegnet løven. Mitt regnestykket og spådom er da som følger: La oss for enkelhets skyld si at det fødes like mange hver måned. Av de som blir født som løver, vil 27,3 prosent av disse døpe guttevalpen sin for Aslan. Skjønner? Ikke? La meg forklare en gang til..

Gidder ikke

Jaja. Navnet Aslan får en skikkelig oppsving i 2006. Punktum. Forresten spådommen gjelder for Norge og Svalbard.

Over og ut. Forresten. Tittelen har ingenting med saken å gjøre.

Mot alle odds

2006-01-04T10:49:00.000-08:00

Akkurat nå er du vitne til det som ifjor tok landet med storm eller noe sånt. Nemlig blogging. Det er helt sant. Dette er faktisk en blogg.

Det har kommet meg for øre, eller nei, folk har forresten sagt det rett ut til meg personlig.

- Dette kommer du aldri til å fikse!

- He he, Vata har begynt å blogge igjen. For en fyr. At han tror han kan måle seg med oss* (red. anm. andre bloggere, eller kompiser om du vil, var kompiser da..)

Men joa. Jeg har klart det. Nemlig jevnlig oppdatert denne siden, og lagd en blogg som mer eller mindre kan forsvares. Det er hvis man da følger de som bestemmer definisjonsspørsmålsting og tang. Leksikon!

Ein weblog (frå engelsk web (vev) og log (logg), i kortform ein blog eller blogg, på norsk óg vevlogg (vlogg)) er eit omgrep om ei internettside der éin eller fleire forfattarar ytrar synspunkt og fortel om det som skjer i verda. Ofte kan òg lesarar av bloggen skrive svar og reaksjonar til det som står, og poste dei direkte til eit innlegg. Innlegga blir ofte datert i omvendt kronologisk rekkefølgje.
Det finst webloggar som er reine dagbøker, medan andre er meir retta mot eit samfunnstema. Webloggar gjer også ofte ivrig bruk av peikarar til andre nettstader og ikkje minst andre webloggar.
Mange webloggar tek opp teknologiske spørsmål, men det finst óg strikkebloggar, forfattarbloggar, matbloggar, jussbloggar og politiske blogger. I etterkant av 11. september 2001 vaks warblogs fram som ein egen bloggsjanger i USA. Webloggar var også sentrale under det amerikanske presidentvalet i 2004. Kritikk mot desse var at forfattaren ofte var anonym.

(kilde: Wikipedia, lar versjon være på nynorsk, for å kompensere med for lite nynorsk på denne siden. Skjønner?)

Godt nytt år til dere alle forresten. Hvis noen lurer på hvordan året mitt blir vil jeg gjerne at dere sier ifra. Vata har nemlig ikke noen anelse hva som skjer med livet sitt i år.. Men men, sånn kan det gå..

Viktig funn

2005-12-31T06:21:00.006-08:00

Et enkelt bildesøk på google, og dermed var det gjort.

Vatavatavatavata.blogspot kan som første og kanskje også den eneste bloggen, her ordrett gjenfortelle tekstmeldingen som vata fikk for få minutter siden.

"Hehe.sjekk ut bildesøket på google! ETT bilde av deg,men d er til gjengjeld fantastisk bra! :) Takk til Afrika04."

Tekstmeldingen er fra min god venn og kollega, Ole Kr, som virkelig har tatt svaret på sin egen kritikk med fatning. Da jeg trodde han vil slå tilbake med alt han kan by på, har han heller vendt det andre kinnet til og aktivt bidratt slik at nok et bilde av vata kan legges ut på vatavatavatavata.blogspot.com. Fantastisk.

Bildet er forresten fra "the game" - kanskje ikke oppklarende for alle. Men samma det.. Godt nytt år.

Slutt på Rhodospakka.

2005-12-31T05:50:00.000-08:00

Vatavatavatavata.blogspot vil takke Anja sine feriebilder fra Hellas i sommer. Men nå er det slutt. Vata svarer Ole Kr.

Jeg tar meg sånn passe ut med ølvom og ferieskjorte. Greit nok det. Men siden ikke alle klarer å se slike bilder av meg er det nå slutt.

Verdensveven flommer ikke akkurat over av bilder av vatavatavatavata, og derfor har jeg vært en flittig piratkopierer av fotogalleriet til Anja. Som sagt. Men nå har jeg funnet et bilde på Mortens blogg. Takk. Et fantastisk bilde fra i sommer. Det smakte ja.

Altså. Ingen flere lettkledde bilder på denne bloggen. Surt det, ladies. Men det er sånn det er i blant. Kan ikke alltid få i pose og gymbag, eller veske og sekk. Men men..

Markering til lørdag

2005-12-28T10:55:00.000-08:00

Endelig ser det ut til at dette kan bli en blogg. Mellomrom-problemet er fikset.

I skrivende stund har jeg egentlig ingenting å skrive om. Men. Jeg har funnet ut hvordan jeg blir kvitt unødvendige mellomrom under teksten på innleggene mine.

Det hele markeres med et forrykende lysshow på himmelen.Kloden over. Når? Lørdag omtrent ved midtnatt. (avhengig av hvilken tidssone du befinner deg i da..) Det kan hende at det noen steder vil bli markert litt sånn i tide og utide. Beklager, men det er vanskelig å arrangere dette helt på det jevne. Alle kan delta. Be gjerne venner og uvenner til et festmåltid først. Deretter kan dere eventuelt i samlet flokk skue denne festligheten utover kvelden. Dere kan gjerne bidra aktivt til lysshowet, med egen innslag. Sant, hvis dere er forsiktige og ikke handler lysshow-greier på Svinesund og bruker sånne vernebriller Dagsrevyen forteller at dere må bruke osv.. Ha en fin "er-kvitt-mellomrom-problem-markering".

Uansett - det er og veldig fint hvis dere ønsker hverandre "Godt nytt år" i samme vending..

Uheldig mellomrom

2005-12-22T10:43:00.000-08:00

Hva skal til for at mellomrommet på bloggsakene mine fjernes. Skjønner ikke hva som skjer.

vatavatavatavata.blogspot har hatt noen uheldig problemer i startfasen. Teknisk ansvarlig vata klarer ikke å poste innlegg uten at de blir lange nederst. Altså i den forstand at slutten på saken blir helt hvit. Eller uten skift på slutten av saken. Skjønner?

Kan noen vise hvordan dette skjer? Eller ikke skal skje? Men andre ord - hjelp?!

Tar høyde for at kanskje dette innlegget er/ble skånet for mellomrom. Viser da heller til tidligere postet innlegg.

Tradisjon i fare

2005-12-21T03:32:00.000-08:00

Lang tid tilbake hendte det at min rikeste juletradisjon har blitt å synge julen inn på Vaterland. I år er mitt ønske at jeg rekker det.

Ja, i år må jeg kanskje ta til takke med karaoke lillejulaften

Jeg husker ikke nøyaktig når det startet eller hvordan. Men jeg tipper at jeg har gjort det de siste 8 årene. Møtt opp juleklar 23. desember på Vaterland, og med sangstemmen i akt. Det har vært i dette øyeblikk at julestemning virkelig kommer, og gir vata et snev av "fred på jorden" følelse.

Men i år slutter jeg dessverre litt seint på jobben. Vata får dårlig tid. Kan hende han kommer, eller kanskje ikke..Men men

Tror du jeg rekker det??

Her er oppfording: (takk for melding, Elin)
I morgen kan du være med å lage julestemning for de eldre på vaterland. Vi samles en gjeng og synger julesanger kl 18.30.

Alle kan kommentere

2005-12-21T01:22:00.000-08:00

Noen enkle tastetrykk, og vatavatavatavata.blogspot.com har nå endret innstillingen under "settings". Resultatet er fantastisk.

Siden oppstarten av denne siden har mange blitt utelukket fra å kunne delta i det som blir kalt "leave your comment". De som ikke er "bloggere", men såkalte "anonyme" har aldri før hatt mulighet til å legge igjen kommentar. Men nå har vatavatavatavata.blogspot endret på innstillingen.

Alle kan nå kommentere!!

Fantastisk, ikke sant? Jeg vet!! Legg igjen kommentar da vel..

Tid for ettertanke

2005-12-20T11:31:00.000-08:00

Det skjedde i fjor at en eller annen fisk sendte ut sine lopper for at de kunne spise seg fast i huden min. Nå er jeg klar for hevn.

17 desember i fjor tok jeg meg en velfortjent dusj etter en lang hjemreise fra studieturen i Afrika. Egentlig en helt grei dusj. Men til min store forskrekkelse var hele ryggen min angrepet av et stygt utslett. Jeg tenkte at dette sikkert ikke var noe farlig. Men etter å ha klødd og pint meg fra vettet i et par uker, ble fastlege kontakt.

Det hele endte med at bilder av ryggen min ble sendt til forskere ved Rikshospitalet. Der var de fulle av begeistring. Ingen hadde sett dette før, og ingen visste hvordan det kunne kureres. Bra for dem, men slittsomt for forskningskanin vata.

Uansett - titalls uker med blod, svette og kløing er ryggen min nå mye bedre! Vil egentlig takke ingen. Siden jeg på egenhånd måtte klø meg gjennom første halvår av 2005. Men men..

Zanzibar-greier

Det som var ti dager i himmelen, endte med hundrevis av dager i noe som må ha vært i grenseland til helvete. Etter hjemkomst fra Afrika handlet alt om å klø. Klær måtte jeg helst være foruten, og mitt sosiale livet bremset da opp. Uansett. Hva som skjedde? Jeg lå i den hvite Zanzibarsanden, og tittet på stjernen. Det klødde litt i sanden, men jeg tenkte ikke noe mer på det. Men i etterkant har jeg skjønte at disse loppene må hatt litt av et gilde. De spiste og koste seg. Mmm.

Her i sanden ligger fiskeloppene gjemt

Nå er alt meget bedre

Ja, som dere ser så er ryggen nå mye bedre. Byllene er borte. Noen arr er her og der. De vil alltid være der og er mitt reiseminne fra Zanzibar for livet. Til neste gang jeg ligger på sanden, og dere lopper prøver å ta en bit. Da reiser jeg meg opp med en gang. Så det så..

Bildet er fra Hellas i sommer, så det kan være at solbrentheten er borte, har ikke sjekket, men tror det..

Prøver igjen

2005-12-19T12:53:00.002-08:00

Kjære fans!

Dere husker kanskje vatavata.blogspot? Her kommer oppfølgeren - vatavatavatavata.blogspot.com.

Håper at det denne gangen vil ordne seg!!